Vi fikk en oppgave i samfunnsfag. vi skulle ta utgangspungt i en film vi hadde sett som het «Alt for Norge» og handlet om norges utvikling gjennom 100 år. Jeg føler meg ganske fornøyd med min besvarelse, så må nesten bare dele den med dere. Gratulasjonskort til deg om du leser hele;)
- Har den norske kulturen endret seg gjennom 100 år?
Ja, den norske kulturen har endret seg drastisk de siste 100 årene. Vi har ikke lenger den samme nasjonalromantikken som vi hadde da. I 1910 var Norge et fem år gammelt uavhengig rike, vi var nettopp kommet ut av en union med Sverige og var stolte av å kunne kalle oss norske. Vi var endelig sjefer over oss selv og kunne bestemme selv hvor vi ville stå.
Gjennom disse 100 årene har Norge gjennomgått en utrolig utvikling. Vi har vært i ”gjenfødt” som eget rike stadiet, vi har vært med i krig, vi har lidd i etterkrigs tida, vi har funnet olje, vi har stemt om å bli med i en ny union og vi har blitt et rikt land. Alt dette er faktorer som har vært med på å forme kulturen vår ganske kraftig.
Når vi tenker tilbake til tidlig 1900-tallet og tida rundt unionsoppløsninga, kan man forestille seg at det å være norsk var en stor ære og man var glade i landet sitt på en helt annen måte en det man er i dag. Folk følte seg sikkert mer uavhengige og frie. Dette tror jeg gjorde noe med måten folk så på seg selv og sine naboer på. Det skapte sikkert en romantisk følelse for selve landet, tradisjonene og kulturen, som da var mer eller mindre en bondekultur. Folk levde av det de hadde rundt seg og benyttet ressursene på en helt annen måte enn i dag.
Men freden varte ikke lenge. Rundt 1940 kom tyskerne og Hitler til Norge og ville overta oss med makt. Dette greide de mer eller mindre. Selv om det var livsfarlig, så var det flere som dreiv med sabotasje og motstand på tyskernes vei mot makta. Den mest effektive måten tyskerne brukte for å få kontroll over befolkninga på, var å hindre mat- og annen vareforsyning til folket. Ville de ha mat eller andre nødvendige bruksartikler, måtte de innfinne seg i tyskernes regime. Men med så store militærstyrker, var det også nødvendig å brødfø dem. Dette førte til matmangel og fattigdom i det lille landet vårt.
I 1945 var krigen over og tyskerne ble trukket ut av Norge. Dette førte til en ny glede blant nordmennene som hadde ”overlevd” sin første store katastrofe som fritt land.
Norge brukte etterkrigstida til å reise seg og få kontroll over økonomien og rette opp skadene tyskerne hadde påført oss. Dette gikk ganske bra og samtidig fikk man en annen type samhørighet og stolthet over å være nordmann.
På midten av 1960-tallet begynte man å leite etter olje utenfor kysten av Norge. Da de fant det, blei nye dører åpnet for oss. Norge gikk fra å være et fattig land, til å bli et ganske rikt land på kort tid. Dette gjorde noe med oss som samfunn. Flere og flere flyttet fra landet og inn i byene for å jobbe på fabrikker og lignende. Dette førte til at vi gikk fra å være et typisk bondeland til å bli et mer teknisk land.
For med økonomistigningen, kom også teknologien og duppedittene som hørte med dette. Dette førte til at folk flest fikk bedre økonomi, og dermed kunne bruke pengene sine på andre ting istedenfor kun det høyst nødvendige. Man begynte da for fullt å unne seg noe ekstra litt oftere kanskje? Noe som da også har vært med på å utvikle oss til et bruk og kast samfunn.
Siden vi fant olja og gassen har vi blitt til et av de rikeste landene i verden. Og er blitt kåret til det beste landet å bo i, så dermed er det mange flere som også vil bo i landet vårt. Vi har tatt imot store mengder flyktninger gjennom de siste årene. Dette har ført til blant annet at vi nå er et flerkulturelt land, med mange forskjellige religioner og trosretninger. Jeg vil tro det er en av grunnene til at vi har utviklet oss så mye på den fronten som vi har. Før var det bare kristendomsopplæring i skolen og man pugget salmevers, mens i dag heter det RLE (Religion, Livssyn og Etikk) og det er ikke lengre lov å synge ”Amen” på slutten av matsangene i barnehage og skole.
Vi har to ganger stemt om å bli med i EU, og begge gangene så vidt endt opp med et nei. Dette har nokk vært med på å splitte befolkningen en del.
Jeg tror også at nordmenn har gått fra å være ”forelsket” i landet sitt og føle stolthet av å være norsk, til å bli egoistiske og selvsentrerte. For 100 år siden var vi storfornøyde med det lille vi hadde, og ikke minst fornøyd over å ha egen konge og regjering. Mens i dag får man aldri nokk av noe. Man er heller aldri fornøyd med noe. Folk kjefter og klager over hvordan landet blir styrt, hvordan prisene er og at alt er så fælt.
Så min konklusjon er at kulturen vår har virkelig endret seg gjennom 100 år, men om det er til det bedre er et helt annet spørsmål!
Hehe..kan godt sende deg et kort om du vil;)
Får eg kort no?
Ja, jeg skal innrømme at jeg synes landet vi bor i blir styrt feil. Jeg er stolt over å være norsk og er en av de som måtte si fadervår før vi begynnte undervisningen år etter år, dag etter dag, samtidig som bestemor sang kjæregud sangen til meg når jeg skulle legge meg. For alt i alt, norge er et kristent land. _StatsKrike_
De driver landet vårt feil. Vi er redusert til det landet alle lener seg på, alle trenger vår hjelp. Det er ingenting galt i å hjelpe, men man må hjelpe seg selv før man kan hjelpe noen andre. Norske mennesker dør ut, vi fyller heller landet vårt opp med det vi kaller «utlendinger», eller som du sier, et flerkulturellt land.