Musa i hullet, i veggen, i fjøset på Rabben..

På skolen fikk akkurat i oppgave å skrive et eventyr fra hjemmplassen vår, og det skulle skrives på dialekt. Vi fikk vel 20 min på oss, og dette endte jeg opp med:

Et lite eventyr

    D va en gång ei lita mus. Å denna musa bodde i et lite håll, inne i væggen inne i fjøse på Rabben går. Musa hadde ikkje nåkka musemann. Å ho va så lei sæ for d. Alle di andre musedamen som bodde i fjøse hadde fått sæ musemanna å museonga, men ikkje den stakkars lille musa i hålle i væggen i fjøse på Rabben går. De andre musn jikk dær å va så stålte åver familian sine, å sporte åfte den lille musa om ikkje ho skull finn sæ mann snart. Ho jikk dær å va så trist å så lei, stakkars.

    Men en mårra skjedde d nåkka rart. Den lille musa va på vandring i den store fjøsn, ho sprang så fort ho kunne sånn at ikkje bondn skulle se ho. Før d va den vektiaste tingen ei mus måtte pass på, næmli å ikkje bli sett. Å mens ho sprang dær så fort som bære d, klarte ho ikkje å se sæ årntli førr. PANG sa d. Ho hadde kræsja me nåkka. Ho klarte ikkje å skjønn ka ho hadd kræsja mè, førr ho hadd jo sprong dær tusn vis av gånga. Men når ho så sæ rundt, skjønte ho ka d va. Ho så rett inn i øyan tell den flåttaste musemann ho nåen gång hadde sett. Han kåmm fra skogen, å hadde rota sæ bort i uvere som hade vært på natta. Pælsn hannes va kastanje brun å skinnanes, øyan så ut som svarte diamanta å haln hannes va akkurat passe stor nokk førr den kraftie kroppen.

Han så på ho, å ho så på han. Di blei førælska me en gang! Å nu har den lille musa i hålle i væggen i fjøse på Rabben går, den finaste musemann å di søtaste museongan i heile fjøse.

Så hva sier dere. Kan jeg bli barneeventyr forfatter? xD